Hm, heihei! Sitter her på rommet mitt i Kristiansand og tenker...igjen!! Hehe, kjekt det, bare en ikke tenker for mye for da vil en blitt gal. Men jeg tror det er typisk jenter å tenke, tenker på ALT! Kan liksom ikke gå en dag uten at jeg tenker på tusen spesielle ting, som feks hva skal jeg etter jul? Hvordan ordner det seg med leiligheten? Hvordan ordner det seg med jobben? Hvordan skal jeg klare å reise fra de fantastisk flotte jentene i Skogveien?

Som sagt så strøk jeg i Gresk eksamen på skolen....! Hehe, og da slutta jeg. PAkka sammen og slutta. Endelig, ingen mere pugging, ikke et eneste gresk ord jeg trenger å lese på tusen år! Det er herlig det! Men så, etter noen dager med fri og ikke full stilling på jobb ebgynner gleden å dabbe litt av! Faktisk så er det ganske kjedelig å ikke gjøre noenting. Jeg blir rastløs, jeg MÅ gjøre noe!! Og etter hvert kjente jeg motløsheten som kom snikende oppover ryggen. Veien til depresjopn blir ikke lang når den står og venter i døråpningen. Jeg skjønner det så utrolig godt at mennesker blir deprimerte i en tid som denne. For hvor er meningen med alt? Hva var meningen med dette? At jeg skulle gå her på jorden å vase?? Uten noe tanke på hva jeg vil bli, for jeg vet ikke det? Jeg vet egentlig så lite om hva livet dreier seg om! Jeg vet så utrolig lite. Jeg går feil, jeg vandre i møkka i min egen drid lukt. For mor sa eingang "alle lige si egen fiselokt". Og det jo sant, for kem flytte seg hhvis de fise? (Hvis det ikke e i spesielle tillfeller då...kremt)

Men så kom eg på noe. For kem har sagt at eg trenge å ære motløs? INGEN har sagt det. For det som blir sagt over meg, den virkelige Sannhet er denne, "For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs, men en ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet! HAlleluja, Jeg kan slenge døren igjen midt i fleisen på motløsheten og depresjonen, fordi jeg ikke er bundet av denne verdens visdom. Jeg har fått en ånd som gir kraft, kjærlighet og visdom:) Det er ikke hvilken som helst ånd, men det er Den hellige Ånd som elsker meg. Jippi og amen amen amen! Og når det gjelder det gjøre greiene mine, om at jeg alltid må gjøre noe så kom jeg på det at det handler ikke om prestasjoner eller om hvordan jeg ser på utvendig. Men det handler om hjerte mitt. jeg kunne gått på allverdens bibelskoler, vært professor i gresk og sett så sinnsyk "kristen". Men sånn er det ikke det virker, for om jeg vil ha bekreftelser fra mennesker og ikke fra Gud så nytter det ikke. For menneskene ser på det ytre, men Gud ser på det indre, på hjertet mitt. Han ser alltid der, han lar seg ikke imponere over mine kunnskaper, eller hvor flink jeg er til å holde de ti bud. (selvom vi alle skal bli dømt etter dem av Ham snart) For jeg vil aldri klare å holde de ti bud, mend et er derfor Jesus kom. Som et lytefritt lam, ble han slaktet på Golgata for at jeg skulle gå fri fra denne verdens dom. Min Himmelske Far visste vi ikke ville klare å holde disse budene, så Han sendte Jesus. Guds Lam som bærer bort verdens synd. Kun for at jeg ikke skal havne i evig pinlse, hvor døden regjere. Men jeg er satt over i et annet rike hvor døden ikke lenger har makt over meg, hvor jeg skal få se min fresler slik Han er. HAlleluja! Som jeg gleder meg til den dagen. :)

Men nå skal jeg slutte å skrive. Ble kanskje litt langt dette! Mange klemmer fra Henriette flette:)