Hm... Nå er det sannelig påtide å få ut litt tanker igjen! Frustrasjoner og tanker som spinner i hodet blir alltid litt bedre når en klarer å få det ut og bort. Det er nesten som om bokstavene jeg skiver får byrdene til å bli mindre på en måte... De løftes av og legges som et puslespill på hvit papir, hvor den som leser det kan lese det på sin måte og tenke sine egne tanker om det som jeg tenker...?? Er dere med?? Hm, nei det er kanskje ikke alltid like lett å forstå alt. Men det hjelper aiallefall å få det ut, selvom det er litt rart hvis det er mennesker rundt som leser? eh.. Kanskje det er det som er litt sykt egentlig?

Okay, nå begynner jeg å skrive om dette som plager meg så utrolig!! Og det er det at jeg egentlig ikke helt vet hva som plager meg, det er som om det henger en mørk regnfull sky over hodet mitt...noenganger er det torden andre ganger opphoød og de gangene det er verst striregner det. Men de gangene det har vært torden er det faktisk ganske godt å leve, for torden renser liksom luften for partikler og det er jo bare kjempe bra :) Akkurat nå er det som om alle himmelens sluser er pånet og regnet som renger gjør ikke særlig godt, det er vondt regn...:( Blir jeg kanskje litt for åpen nå?) :) Det pisker mot rutene og det er vondt å holde øynene åpne. Og problemet er tanken som hele tiden kommer igjen og igjen.... Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?? Er jeg frelst? Hvorfor er jeg redd for å fortelle om Deg Jesus til andre mennesker? Hvorfor Herre? Hvorfor elsker du meg Jesus? Selv når jeg egentlig ikke er sikker på om jeg elsker deg selv? Tankene mine og kroppssråket mitt forteller Ham ikke at jeg elsker Ham, selvom jeg står så from og fin på søndagsmøte i tilbedelse og lovsang til Ham. For når vi er alene, bare Jesus og jeg så gråter jeg. Jeg føler meg maktesløs og liten, skitten og uren. Det finnes ingenting jeg kan gjøre for Ham, hva kan jeg gi som Han ikke allerede har gitt meg? Alt jeg har har jeg fått av Ham. Og det er det som gjør meg så ydmyk! Han bøyer seg ned til meg på gulvet, Han legger seg inntil og tørker mine tårer. Når det egentlig er jeg som burde tørke hans tårer. Han tar på seg en tjenerskikkelse og tjener meg... Halleluja, for en Herre, for en JEsus, kan jeg annet enn å elske Ham? Han som åpner de blindes øyne, Han som er med de skittne, de fattige, og dem som ikke har noe å gi, gir han nytt håp. Han elsker dem, Han elsker meg. Han kom som en tjener for at vi skulle ta det som et eksempel og tjene hverandre. Han som er frelseren og Kongen, Han som døde for hele universet kom her for å være en tjener for oss. Han av alle, so har al grunn til å heve seg over oss, Han har all grunn til å snu hodet bort...Men Han gjør det ikke. I Ham finnes det en kilde som strømmer som aldri går tom for noenting! Alltid kjærlighet, alltid nåde, det går aldri tomt...Amen, Han er virkelig Guds sønn, Han har virkelig det levende vann med strømmer til evig liv. Og siden Han elsket oss slik, da burde også vi elkse hverandre slik. Men det er heller sånn at menesker setter skiller for hevrandre, vi peker med fingen, vi sier at "de er ikke gode nok for evangeliet", hun er ikke så åndelig som meg, han er en løgner, han stjeler, han er fattig, hun er prostituert. Og så blir vi selv disse farriseerne og lovlærde som Jesus tok sånn avstand fra, og så bøyer Han seg ned til han som stjal, hun som er prostituert osv. For han står de stolte imot men de ydmyke tar Han til seg! Jesus er så forskjellig enn alt annet, derfor møter jeg meg på ny og på ny i døren når jeg leser om hvordan han møter menneskene i det naturlige. Feks den blinde mannene som får synet igjen... Markus 10:46-51

Dette ble kanskje litt langt...vet ikke om noen gidder å lese det, men det er en salme som jeg liker så godt!

Du gjemmer meg under Ditt dekke på den onde dag
og i Ditt tabernakel holder du meg i sjul
¨Du løfter meg opp på klippen, klippen som er høyere enn meg!!

Amen!