Kanskje på tide å skriva någe igjen...? Vett ikkje kor seriøst det blir, men skal prøva å ikke være så utrolig morsom...! haha! :) Det har egentlig ikke skjedd så mye i det siste da, utenom at det har vært litt styr med bryllups planleging da (søsteren min skal gfte seg på fredag) Og er det noe som jeg blir lei meg for så er det faktisk det, at det ikke har skjedd noe! (jeg er ikke like flink som Bendik med kommaregler å slikt alså, men dere får bare ta meg som jeg er) Jeg tror det er viktig å være ærlig, derfor skal jeg få det ned på "papiret", og faktisk så hjelper det utrolig å skrive om tingene alså! Saken går altså ut på dette, Det har ikke skjedd noe! Jeg kjenner det stønner og bærer inni meg :) I forhold til Jesus alså. Hm... jeg tror dette kommer til å bli en rotete post fordi jeg aner ikke helt hva jeg skal skrive? Men jeg vet hva Jesus sier og det er, at jeg skal bygge mitt hus på fjell! På Klippen, Jesus Kristus, Han som skal være min grunnvoll og Mester. Jeg leste idag i Lukas 6:46, hvo Jesus sier "hvorfor kaller dere meg Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?. Hver den som kommer til Meg og hører mine ord og gjør etter dem, jeg skal vise hvem han er lik...." Og så forteller Han om huset som bygges på Klippen. Og skal jeg være ærlig så er jeg ikke akkurat veldig flink til å gjøre det Jesus sier..... Og det irriterer meg. Hvorfor blir jeg ikke forfulgt??? Det hadde kanskje vært lettere da, fordi da måtte jeg virkelig stole på Jesus og det Han sier? Jeg sier ikke at dette er noe jeg absolutt vil. Men vis en ser på undergrunnsmenigheten i Kina og den vekkelsen som der oppleves, skal jeg ærlig innrømme at det er en viss forskjell de kristne der og meg her i Norge!

De har det ikke godt, de blir torturert, både fysisk og physisk. Allikevell strekker de seg etter Jesus og gleder seg over at de en gang skal være sammen med Ham. De foteller evangeliet, akkurat lik den første menighet, som ba om frimodighet når de møtte motstand. Apg 4:23-31. Og hva skjer, jo de får oppleve Guds kraft og er villig til å offre sine liv for evangeliet. Jeg mister nesten pusten. Allikevel Halleluja, Gud gav meg ikke en avmaktsånd, men en ånd som gir kraft, mot og kjærlighet. Han har fremdeles omsorg for meg. Men Han liker ikke det lunkne hjertet, heller ikke det stolte og misunnelige som bor inni meg! Guriland så misunnelig jeg kan bli når jeg ser noen får noe til, når noen får oppleve Guds kraft og virkelig ønsker og får til å leve nært til Jesu hjerte! Men takk og lov for at det finnes tilgivelse for et hjerte som omvender seg! Og så som mor sier, "Henriette- du må ikke være for streng med deg selv". Ja, takk Jesus for hu mor :) Men det må være lov å ha drømmer å lengsler. Jeg lengter etter å se mennesker få oppleve Den Hellige Ånds kraft på bussen, i byen eller i butikken. Men da må jeg slutte å klage på menigheten og andre mennesker, det må begynne md meg og mitt hjerteforhold til Jesus! Det nytter ikke å se på alle andre. Lukas 6:41-42, dømmer jeg andre har jeg allerede dømt meg selv....! :) Jaja, det var nok for denne gang! Me snakkes :) Og halleluja for at Han er med og at vi er elsket fordi Han elsket oss først! Det må iallefall jeg minne meg på akkurat nå, hvis ikke blir det jysligt til klaging på meg alså.... hehehe ;)

Og må Hans fred som overgår all forstand bevare deres hjerter